Hole-in-one

Dette er en side der vi gir de av AKTIV Golfs medlemmer som klarer kunststykket Hole-in-One litt oppmerksomhet. Dersom noen vet om flere HIO enn de som er listet her, vennligst ta kontakt med Per Olav Stava så får vi lagt det ut her.

Roar Høgåsen: 24. juni 2012 - Kragerø Golfpark - Hull 14 - SandWedge

Roars egne ord: Solrik sommerdag, med golfbil og fin flyt i svingen.

Hull 14 på Kragerø Golfpark er et kort par 3 hull, med elevert tee-box og en delvis skjult green med fjell og overhengende trær til høyre og et stup ned til venstre med fall fra bak- til forkant og fra høyre mot venstre side. To bunkere, en til venstre og en i bakkant beskytter også greenen.

Greenen er forholdsvis lang og delvis skjult som sagt på høyre side. Vind og hullplassering avgjør om det er SW eller PW/9-jern for et aggressivt "pin-high" slag. Det trygge slaget til midt på green er på 100 meter.

Denne dagen, tirsdag 24. juni, var hullet plassert litt til høyre og ca. midt på greenen, og det var litt vind fra høyre.

Fikk godt treff med SW, en liten draw (eller var det vinden?), ballen lander to meter kort av pinnen, litt på høyresiden og triller rett i for Hole-In-One nummer to for mitt vedkommende, to år etter min første. (Se lengre ned på siden for info om denne)

Roar ble fjerdemann i AKTIV Golf med to HIO, hvem blir først til tre? Her er Roar i aksjon på Kvinesdals fantastiske hull 12 for noen år siden.

Elisabeth Winther: 30. april 2012 - Goodwood, Downs Course - Hull 8 - 6er-jern

Elisabeths egne ord: Det hendte i de dager.....ikke fullt så dramatisk, men nesten....:-) Det var iallefall i forbindelse med 20-års jubileumsturen til AKTIV Golf som gikk til Goodwood, en drøy times kjøretur sør for London.

Det var på Scramble-runden på mandag 30/4 og laget bestod av "le Capitan" Egil Arnesen, "the Brit" Nigel Scott, "the Money man" Tom Vevle og meg selv da. Runden startet ikke helt etter planen med en bogey på første hullet, men sørlendingen var optimistisk og mente at dette skulle vi ta igjen. Så gikk det tålig bra, og jeg tror vi var 1 eller 2 under par når vi ankom hull 8.

Som vanlig slår jeg ut sist, og etter at Egil, Nigel og Tom har slått ut var det fortsatt ledig på green. Tom ligger litt kort venstre, mens både Egil og Nigel ligger til høyre for greenen. Hullet er ca. 130-140 meter langt og flagget står i forkant. Jeg velger et 6er-jern og håper på det beste siden jernslagene mine ikke har vært spesielt gode denne sesongstarten. Men her får jeg et skikkelig godt treffog det merker jeg med engang – herlig tenke eg – endelig et godt jernslag. Jeg ser at ballen går fint og rake veien mot green og flagget, men så "mister" jeg den litt ut av synet i det den skal lande. Egil jubler og mener den e nærme. Vi kjører opp og Tom plukker opp sin ball, mens bilen med Egil og Nigel kjører opp til høyre. Når jeg kommer på green så ser jeg ikke min ball og ber Egil og Nigel ikke plukke opp sine baller for jeg har antagelig slått for langt – altså over green trodde jeg. Jeg går mot andre siden og leter etter min ball. Jeg tør vel egentlig ikke å kikke i hullet (selv om jeg sa til meg selv "tenk om…"). Egil gjør det jeg skulle gjort – går opp og kikker i hullet og jo der lå ballen min jo og sa ikke et ord...

- Egil gjør et apebrøl og et par saltomortaler på greenen - ganske så i ekstase, og da blei jo eg og påvirka og begynte å spretta litt. På Egils oppfordring kjørte me då og fant nærmaste flight og fekk annonsert det - og det tok ikkje lang tid før nyheten var spredd rundt te adle flightane og det blei masse gratulasjonar og klemmar - og det kan me jo lika :-) Om kvelden så blei det meir feiring med skåling i champagne og mange nye gratulasjonar og endå fleire klemmar.

Elisabeths andre HIO er et faktum, og da blir man så fornøyd. Egil i bakgrunnen samler sammen det som falt ut av lommene under saltomortalene.

Øyvind Stangeland: 2. mars 2011 - Sierra Cortina (Benidorm) - Hull 2 - SW

Øyvinds egne ord:Jeg hadde gått en full runde på banen, og siden jeg hadde god tid ville jeg spille noen ekstra hull. Greenen på hull 2 er flat, men på den ene siden skråner banen bratt ned til out of bounds og på den andre siden er det bratt oppover. Jeg slo litt opp på skråningen slik at ballen ville trille inn på greenen. Utfordringen var at hvis ballen landet for høyt oppe ville den rulle over greenen og ned i døden. Jeg traff bra og ballen gikk pent og rolig i koppen.

Jeg var alene og for å få vitne til at jeg virkelig hadde fått HIO, ropte jeg på de som spilte på nærmeste flight at de skulle gå frem og se før meg. De så at jeg ropte, men brydde seg ikke. Jeg måtte derfor vente til neste flight kom. Der var det en dame som forstod og gikk frem og så. Da ble det oppstyr, hele flighten måtte frem og se. De jublet og gratulerte meg og snakket om Champagne og øl og feiring. Det ble det ikke noe av, jeg hadde ikke tid og de ville spille ferdig runden. Om kvelden drakk Kari og jeg en god Cava.

Her er Øyvind i 2007, på tur i Konopiste, Tsjekkia

Roar Høgåsen: 17. august 2010 - Stavanger GK - Hull 5 - PW

Roars egne ord:4-ball i vakkert sommervær på Stavanger GKs nydelige bane. De første hullene var litt så som så som det alltid er når en ikke har tid til å varme opp en gammel og sliten kropp. Etter en bogey på par 4, hull 4 kommer vi frem til det korte par 3 hullet - hull 5. Et hull, for de som ikke er kjent på SGKs bane hvor det ikke er bra å være kort pga. sultne bunkere i forkant. Greenen heller litt høyre venstre, så normalt er det bra å være litt lang og enten midt på eller litt til høyre på greenen. Flagget står i dag ca. midt på greenen, det er en svak bris i mot og jeg står og vurderer 9-jern vs PW, men ender på PW da det er god avstand fra bunker til PW-avstand. Stiller meg opp for en liten draw og treffer perfekt. Ballen går høyt (som alltid) og har retning rett mot pinnen når den går inn for landing. Den lander og forsvinner. Mitt dybdesyn er ikke perfekt så jeg bøyer meg ned for å kaste peggen, fornøyd med et godt slag og håp om birdie da makker Terje gauler: Den gikk inn!

Litt usikker på det sjangler jeg frem mot greenen og ser ingen ball rundt hullet, kanskje…..Helt fremme er det bare å lene seg ned, plukke opp ballen og motta gratulasjoner fra folk på tee 6 og 17 som hadde fått med seg begivenheten. Ballen landet 12 cm. før hullet, et lite hopp og plupp, min første HIO var et faktum Nå som jeg har lært hvordan det gjøres, så regner jeg med at det ikke tar like lang tid før neste HIO.

PS: Dette var en sponsortunering (Skagenfondene) og det tok ikke lang tid før flighten fikk tilnavnet HIO-flighten. Den andre oppturen var at baren ble sponset av Skagenfondene og at undertegnede fikk med seg champis i tillegg til heder og ære.

Klubbformann Roar, her ved utslaget på hull 3 på Kvinesdal & Omegn GK under høstturen 2009.

Per Olav Stava 16. april 2010 - Sola GK (9-hullsbanen) - Hull 1 - 7-jern

Per Olavs egne ord:Da vi kom til hull 1 for andre gang denne fredagen på 9-hullsbanen på Sola GK var det merkbart mindre skrå motvind enn det hadde vært på førsterunden. Jeg vurderte derfor sterkt å skifte fra 7-jern som jeg hadde brukt sist (hadde da perfekt lengde 4 meter til venstre for hull, og fikk tap-in par). Men så ligger det en dyp og sulten bunker foran hele greenen, og det minste feiltreff ville kunne gjøre at man ikke klarte å fly over denne. Så jeg bestemte meg for å gi 7-jernet en sjanse til og heller akseptere at det ble litt langt om jeg traff maksimalt. Vet ikke om det var disse funderingene som gjorde at jeg var litt ukonsentrert og slo litt nedi matta i tilslaget. Jeg var sikker på at dette kom til å ødelegge slaget og ropte "Nei!!", mens jeg allerede håpet at ballen ikke skulle plugge i bunkeren. Men til min overraskelse fløy ballen riktig fint og med en liten draw og i retning hullet. Den hadde akkurat nok energi til å fly over bunkeren og inn på greenen, sprette en gang og så forsvant den over en ondulering der flagget stod. Så hørte vi det lille smellet av ball som treffer flaggstang, men vi så ingenting pga. onduleringen på greenen. Min markør (Inge Øvrehus), som generelt ser endel lysere på det meste enn undertegnede, sa med en gang: "Den gjekk i!!, Du fekk Hole in One!!". Jeg var da nesten 100% sikker på at det ikke var tilfelle, og regnet med at den hadde truffet stanga og fortsatt i en eller annen retning og lå et godt stykke fra flagget. Men da vi kom fram var det iallefall ingen synlig ball i greenområdet, så jeg gikk i retning roughen på baksiden av greenen for å se etter den der. Optimisten Inge derimot, gikk rett mot hullet, bøyde seg ned og fisket opp ballen min og kastet den til meg. Så da var det ingen tvil lengre, jeg hadde fått min første HiO, nesten 14 år etter at jeg første gang tok i en golfkølle (også det et 7-jern, forøvrig).

Ein glad gut på utenlandstur. Men fremdeles er det mange år til man skal få HiO...

Richard Myrnes 23. november 2008 - Citrus Springs G&CC - Hull 8 - 24 grader hybrid

Richards egne ord:Dagen før min andre HIO i det herrens år 2008 nærmere bestemt den 22. november, var Visseren og våre bedre halvdeler på Edwin Watts golfbutikk i Orlando hvor jeg gikk til innkjøp av en Ping G10 hybridkølle med 24 graders vinkel. Det var med store forhåpninger at jeg skulle ta den i bruk dagen etter, som forøvrig var siste feriedagen vår. Vi steppet opp på Citrus Springs Golf and Country Club, et stykke nordvest av Orlando i Florida, Obama-land ,sånn ca. midt på dagen. Jeg må si at jeg gledet meg til en siste runde på slutten av ferien for nå skulle det spilles klassegolf. Men det tok bare et par hull før den følelsen gikk i dass. Imidlertid så hadde jeg muligheten til å teste den nye kølla på hull 4. Den satt som ei kule og et 150 meters innspill landet elegant på greenen. Beste så langt på runden. Første ølen ble ekspedert og nå begynte en følelse av velvære å komme. Men de neste hullene ødela den også.

Men så, kjære leser, arriverte vi på hull 8 (Par 3 og ca. 165 yards langt) og litt motevind. Nå, tenkte jeg, skal den nye kølla til pers for andre gang. Visseren hadde slått ut først (regner med at det overrasker mange) og lagt ballen på greenen. Jeg slentret nonchalant over til utslagsstedet og rappet til ballen. Stjernetreff og ballen dabbet at par ganger på greenen (tror jeg, for synet er ikke hva det en gang var) og så så ikke jeg mer. Jeg regnte med at den hadde gått over, men Visseren sto der med et lurt uttrykk i fjeset. "Eg tror han jekk inn", sa han. "Pøh", sa jeg, men så var Elisabeth frempå og mente det samme, og hu har brukbare auer siden hu e yngst. Spenningen var til å ta og føle på. Jeg tok samme strategi som ved forrige HIO. Jeg gikk forbi hullet og så om ballen låg på siden eller i skråningen bak, men vi fant ingen ball. Da var scenen satt for et spektakulært inntog på selve greenen (se bildet med pils i hånden). Jeg snek meg opp til hullet og der ---- der lå andre HIO for året!! :-)) Vill jubel og baluba. Resten av runden husker jeg ikke. Etter runden måtte vi råkjøre for å nå flyet hjem. Vi kjørte oss bort på veien fordi GPS-en svikta og vi var ikke oppmerksomme nok, men vi klarte å nå flyet sånn akkurat uten å få anledning til å feire begivenheten skikkelig. Men Hans og Elisabeth, i full offentlighet inviterer jeg dere hjem på en HIO-fest når anledningen byr seg. Eg ska invitera hu Maarit og.

mvh

Richard (den eneste i Det Kaspiske Hav som hadde 2 HIO-er i 2008)

Lister oss så stilt på tå....

Der va an!!! Andre gongen på mindre enn 4 månar....

Vidar "Lucky" Krogh: 11. oktober 2008 - Sola GK - Hull 11 - 5er-wood

Vidars egne ord:Anledningen var "Golfstrømmen", årets siste store klubbturnering på Sola GK. Stableford-turnering med "Shotgun"-start. Etter en stødig start med par og 3 poeng på hull 10, gikk jeg først inn på gul tee på hull 11. Flagget var plassert ca. 8 meter inn fra forkant green og til høyre for frontbunker. Lasermålt lengde 162 meter med svak vind imot. Lengden tilsa et 5'er jern, men pga. vinden valgte jeg en 5-wood og heller slå den litt rolig (for kølleomtale, se lengre ned).

Å slå en full sving "rolig" er ikke alltid like lurt, og mitt slag fikk derfor noe slice og jeg fikk ingen lykkefølelse ved treffet. Titleist ProV1 ballen fikk som sagt en svak slice og traff noe kort av greenen og trillet opp mot hullet. Min markør skreik at den gikk i, jeg brølte, men vi turte ikke slippe jubelen helt løs... (162 meter er jo kjempelangt, og ballen kunne jo ligge bak stanga...) På vei frem mot hullet ble vi mer og mer sikre, men tok ikke krigsdansen før jeg plukket ballen ut av hullet. Dette var jo helt uvirkelig, spesielt fordi jeg hadde HIO på samme hullet 14 måneder tidligere.

Lykkelig gikk jeg videre med 7 poeng etter 2 hull, men klarte likevel ikke å matche Hans Visser som vant A-klassen i turneringen. En temmelig vellykket dag for AKTIV Golfs medlemmer, altså. I klubbhuset ble champagnen spretta, Kristian kjørte ”We are the champions” på full rulle og svært mange skålte med meg før jeg dro hjem et par timer seinere god og børsten. Sånn skal det være når man får en Hole-In-One.

PS: Kølleomtale : Biggan” (Jan Birger Dybdahl) mente han hadde del i denne HIO, siden han hadde solgt meg sin ett år gamle Ping G5, 5er wood, 15 grader, for bare NOK 1000,-

Dette skrev han til meg etterpå: ”Ikke glem i rapporten at du kjøpte kølla brukt av meg og at du fikk den nesten gratis etter knallhard "pruting". Og at du i tillegg måtte prøvekjøre den i 8 uker før du bestemte deg, men klart det tar tid når en skal diskutere kjøpet med alle medlemmene på Sola GK.”

Gratulerer Vidar! Førstemann som får bildet av seg selv to ganger på denne sida.

Kristian Eriksen: 22. august 2008 - Kvinesdal og Omegn GK - Hull 6 - Hybrid

Kristians egne ord:Det var min første tur til Kvinesdal og min første tur sammen med golfgruppen i Aker. Vi hadde kommet til hull 6, et par 3 på 150 meter. Hullet har et par vannhinder og en bunker på venstre siden, men ingen hinder direkte mellom teested og green. Jeg pegget opp ballen (Titleist NXT-Tour, sponset av SFF) med en rød G-sport-peg og dro til med min 21º hybrid fra Olyo. Da jeg traff ballen kjente jeg det ubehagelige rykket gjennom hele kroppen som man får når man topper ballen, men retningen var bra. Ballen fikk en lav bane og traff fairway et stykke foran green for så å sprette og trille mot greenen der flagget var plassert. Ja ja, tenkte jeg, et bra møkkaslag… Jeg innså ikke at noe stort var på gang før Bente på flighten bak ropte at den gikk rett i hullet. Det var umulig å se noe fra teestedet fordi fairway var såpass kupert, og selvfølgelig på grunn av den enorme avstanden da… Jeg turte ikke tro at det var sant før jeg kom fram til greenen og kunne konstatere at ballen lå oppi koppen. Det ble ikke den store spontane jubelen, men det var selvfølgelig stort. Det tok imidlertid ikke lang tid før sunnmørsgenene våkna og jeg begynte å bekymre meg for barregningen....

En fornøyd Kristian Eriksen plukker ballen sin opp av hull 6 på Kvinesdal, ballen skal senere inn i glass og ramme i klubbhuset.

Richard Myrnes: 2. august 2008 - Holtsmark GK - Hull 3 - 5er-wood

Richards egne ord:Det hadde seg så at under NM for senior lag på Holtsmark Golf Bane ble det en HIO for unge Myrnesen på hull 3. Dette var på første dagen, nemlig lørdag 2. August. Hullet er 159 meter til midten av greenen, men denne dagen sto det litt i bakkant og estimert til 165 meter langt. Ein meget vanskelig green med minst 4 nivåer og undulert i alle retninger på hvert nivå. Det var liga så greit å få hole in one så slapp eg å 3 putta ;-). Eg sto og lurte litt på køllevalget og siden det var en anelse mottrekk så valgte eg ein femmer wood som jeg er glad i. Jeg la min Pro V1 ball på peggen, siktet litt og sa til spillekameratene mine at denne skulle i hvert fall på greenen og ikke i et jævlig juv som lå i forkant. Og, gamle stabekk gutten, da dro jeg til og har aldri sett en ball gå så beint. Det ble helt stille inntil en utbrøt at den så god ut. Deretter smalt det og ingen var sikker på hva som skjedde. Han ene sa at den traff stangen langt nede og lå sikkert i hullet. Jeg trodde ikke på det for med min flaks så traff den nok stangen og føk uti geografien. Nå skal det sies at hullet sto i slak nedover bakke bort fra oss så det var vanskelig å se helt hva som skjedde. Jeg ser jo ikke mer en sytti meter.Ja,ja, eg tok nå turen bort til greenen og kikket nedover en bakke i bakkant, men kunne ikke se noe. En av karene som var på vei mot greenen sa at den sikkert lå i hullet. Ja,ja ,tenkte jeg, får sjekke litt da. Den turen mot hullet var en tid som er brent inn i skallen min. Da jeg nærmet meg så tenkte jeg; Nei , den er nok ikke i hullet! Da jeg kom så nær at jeg kunne se bånn på hullet på motsatt side, så jeg fortsatt ingen ball, men da jeg tok et skritt til så lå den mot den siden som var nærmest meg. Ja, du kan tenke deg resten. Vill jubel! Ballen hadde altså carried hver jævla meter og truffet flaggstangen ved roten og blitt liggende. Det var ikke så mye som et merke på greenen nær hullet.

Kvelden ble dyr som bare pokker på Klekken Hotell, men vel verd det.

Richard leser greenen i Konopiste, Tsjekkia 2007. Det er altså ikke hver gang han slipper å bruke putteren...

Vidar Krogh: 23. august 2007 - Sola GK - Hull 11 - 5er-wood

Vidars egne ord:Gul tee var helt bak, flagget midt på greenen. (Vurdert lengde 178 meter. Svak motvind og lav sol imot) Titleist Pro V1'en min landet tre meter foran hullet etter et perfekt treff med min 19 graders Cleveland Launcher. Ballen trillet rett i koppen. På grunn av den lave sola så vi ikke at ballen gikk i, før vi var fremme ved flagget. Da skreik jeg så det hørtes til klubbhuset.

Etterpå ble det champis, gin tonic, øl og kaffe.

Vidar takker publikum for responsen etter innspillet til hull 7 på d'Este course (Konopiste, Tsjekkia).

Elisabeth Winther: 2. juni 2007 - Sola GK - Hull 7 - 7er-jern

Elisabeths egne ord:Det var knallkjekt! Har hatt "hole in one" som noe fjernt noe og har vel tenkt på det som å vinne i lotto – ergo like usannsynlig! Hadde nettopp sluppet forbi en 4-flight, så de stod og så på og ventet på oss til vi hadde slått ut – dermed så hadde jeg tilskuere og. Det ble mye hoi, klapp og gratulasjoner, så det var helt spesielt.

En strålende fornøyd Elisabeth plukker opp ballen som endte i hullet på første forsøk.

Torgeir Olsen

1. juni 2005 - Solastranden GK - Hull 17 - 6er-jern

Torgeirs egne ord: Jeg så ikke at jeg fikk Hole In One da hullet var skjult bak bunkeren. Trodde jeg hadde gått for langt. Medspillerne (Per Olav Stava og Arild Bjørkås) ba meg se etter i koppen da de mente å høre en godlyd etter nedslaget. Stangtreff. Jo, der var den.

Fikk 11 poeng på de 3 siste hullene og endte opp på 37 poeng etter en dårlig start. Par, Hole In One og par på de siste 3 hullene lar seg høre.

Torgeir i inngående analyse av dagens runde på Maidenhead GC (vårturen 2005)

Jens Abrahamsen: 8. mai 2005 - Stockley Park GC - Hull 4 - 5er-jern

Jens' egne ord:Nydelig slag, liten draw, landet 2-3 meter fra hullet,et hopp og så i. Jens var forøvrig første medlem av AKTIV Golf som oppnådde HIO på en av våre turer, nemlig under vårturen til London-området i 2005. Det hører også til historien at Gavin McMaster traff stangen på sitt utslag på samme hull bare sekunder før Jens' fulltreffer.

Det ble ingen HIO på Jens på Konopiste, Tsjekkia i 2007, men han var blid uansett.

Livar Haaland: 2. juni 1999 - Sandnes & Sola GK - Hull 8 - 6er-jern
(Det må tillegges at dette var dengang Solastranden (da het det Sandnes & Sola GK) var en kort 9-hullsbane (nå er det en kort 18-hullsbane), der hull 8 var et par 3 hull. Jeg tror Livar (og samtlige andre i golfverdenen) skal slite med å slå HIO med en hvilken som helst kølle på dagens hull 8).

Livars egne ord:Den store dagen var 2. juni 1999 og som jeg husker det så var hullets lengde den gang 136m. Jeg slo med et sekserjern og det var sent på kvelden. Slaget føltes bra hele veien gjennom og jeg så at ballen landet på greenen og tok en liten bue over mot høyre, men det var alt mine øyne klarte å registrere under de rådende lysforhold. Jeg husker Eirik G. (Pettersen) kommenterte noe sånt som at ..ballen forsvant kanskje den gikk i hullet, så det var med en viss spenning jeg gikk mot greenen. Når vi nærmet oss greenen kunne vi bare se tre baller så pulsen min steg unektelig flere hakk etter som jeg beveget meg mot flagget og merket diverse kriblinger langs ryggraden idet jeg så en ball ligge i koppen. I min jubelrus like etter er det mulig jeg forverret puttelinjen marginalt for mine medspillere (som i tillegg til nevnte Eirik G. var Per Olav Stava og Egil Reimers), men heldigvis ingen klager. Bjørn (Falch, pro'en i klubben den gang) var på nabohullet med en gruppe spillere og merket seg mine jubelscener og bemerket tørt "Er det du Livar som står der og "kjeder" deg mens de andre huller ut". For meg er det også noe ekstra ved dette minnet at jeg ble den eneste som noen gang klarte HIO på hull 8 på den gamle 9-hullsbanen. Påfølgende år ble jeg også invitert til HIO-turnering i regi av Braathens som for øvrig premierte med både HIO-genser og flytur for to så ingen tvil om at dette ble ekstra stort for en GK-spiller som jeg var i juni 1999.

Livar venter på en bedre middag på Himmerland Golf and Country club i 2000.

Sverre Fjermestad: xx.xx. 1997 - Stavanger GK - Hull 3 - 8er-jern

Sverres egne ord:Fint høyt slag, som landet mykt, fikk litt backspin og gikk rett i hullet. Dette skjedde under en konkurranse på Stavanger GK, og da vi kom inn på greenen på hull 18 ble vi møtt av alle de andre deltakerne med champagne og full feiring. Etter turneringen måtte jeg kjøres hjem full av champagne, og søkklastet med premier.

Sverre er godt fornøyd med utslaget på hull 7 på d'Este course (Konopiste, Tsjekkia 2006).